|
| If you'd rather read this in English,
click the flags. |
 |
|
| Et forgjeves forsøk med | HÅTT RÅDDS |
( i Norge så klart ) |
|
| Slik endte det den gangen |
 |
| Her forsøker jeg bare å imponere min kommende svigerfar imens vi prøvekjørte en virkelig Hot Rod
laget av en venn av meg i Oslo.
Dersom du vil vite mer, les videre |
| Jeg kjørte min 150 cc Vespa de 100km tilbake til lærerskolen etter
ei helg hjemme i 1968 da jeg fant en 1933 Ford Tudor forlatt i vegkanten. Etterhvert viste det seg at
eieren og jenta hans hadde ment å kjøre bilen til premieren på filmen "Bonnie and Clyde" og under
kjøreturen, hadde bilen åndet ut med en råde ut gjennom sylindervegggen på dens 4-sylinder motor.
Jeg klarte å finne fram til eieren, kjøpte vraket og ble fortalt at det fantes en gjeng i Oslo som
møttes innimellom for å snakke om Hot Rods og se på garasjeprosjekt. Siden jeg så ble lovet å
få låne plass på kjærestens bestefars gård så skulle denne Forden bli en ordentlig
Custom Street Rod Two Door Sedan. Planlegging kan begynne..... |
 |
|
 |
Det var veldig kald vinter siste året på lærerskolen Jeg hadde fått lov av
hybelverten min å parkere prosjektet rett under vinduet mitt ved siden av min daglige transport.
Vespa'n startet villig og brakte meg de 5 kilometrene ned til skolen selv i 33 minus
Sommeren ble brukt til å lage en bukk, se nøye over prosjektet, begynne å ta av deler og
planlegge prosjektet. Karosseriet ble løftet av og tatt med til garasjen hjemme som min
far velvillig hadde lånt meg så jeg kunne arbeide inne Ramma hadd litt rust så jeg fikk
inn den på voksenopplæringssentret der en pensjonert bilmekaniker av den gammeldagse
skolen ledet et voksenpplæringskurs for omskolering til bilmekanikere.De tok ramma helt
fra hverandre og reparerte den, jeg fikk den så til Oslo der alt blei sandblåst og
varmgalvanisert.Så tok voksenopplæringssentret og varmnaglet det hele sammen igjen i
en opprettingsjigg. Jeg fikk også fjærene hamret om, noe som skulle senke bilen to tommer
slik en Hot Rod skulle være.
|
|
| Kamerater som lånte sin fars utstyr gjorde det enkelt å dele karosseriet fra ramma.
og transport ned til byen til en enkel job. |
|
| Dette tar et par år imens kjæresten og jeg finner oss en liten leilighet, leier garsjeplass og kjøper
en bil. Kameraten som solgte meg Forden, kjørte en Fiat 600 trimmet som Abart replika, så jeg også!!
Den var lett å trimme masse moro og jeg kom meg til klubbmøter i NOR-WAY Customs for å
lære mere.... |
| Klubben hadde president, Per Arne Knutsen, som tok godt vare på oss, med typer som "T-Bird" Lightning
"Dobbel" osv. Jeg vet ikke om jeg hadde noe klengenavn, men var det "lærer'n"? Vi møttes noen
ganger i verksteder,i Per Arnes leilighet i Alnafetgate; noen ganger også i barnehager oppe under
Ekeberg fordi to av gutta hdde kjærester som jobba i barnehager og de kunne lånes på kveldstid.
Moro å se oss i møte på små barnehagestoler i diskusjon om teknologi, V8ere og hestekrefter.
Mange historier kunne fortelles .... Per Arne hadde gjort klar sin egen 1934 Roadster på ei
'36 Ford ramme , den hadde sveiste dører,en trimmet Chevrolet 283" V8 på ca 350 hester på ei
tre-trinns kasse og '48 Ford hjulganger for å få hydrauliske bremser. Han hadde forgjeves forsøkt å få
bilen registrert i Oslo, men var totalnektet av bilsakkyndige Neslein, så vrang at han hadde søkt seg nytt etternavn,
baklengs! Det ble bestemt i klubben at jeg kunne "kjøpe" bilen og forsøke å få den registrert
ute på landet. Bilsakkyndige her kunne kanskje være enklere. Jeg hadde bilen her i tre legendariske
dager, ødela den og reparerte den, før jeg leverte den til to dystre menn i uniform som satte seg
opp i den og forsvant med den i tre kvarter. De returnerte og viste meg mangellappen med kryss i
hver eneste rute - "slik at jeg ikke skulle behøve bry meg med å rette mangler og forsøke igjen"
|
| Per Arne hentet roadsteren igjen og vi visste alle at det var over. Siste møtet jeg var med på var hos Svendsen
i Brannfjellveien på Ekeberg. Vi så på et prosjekt der en Mercedes drosje hadde fått transplantert
en Buick V8 og var alle enige at den låt mye bedre. Nederst i hagen der så jeg noe skrot som
interesserte meg. Hva det var? En gammal Harley, den kunne jeg ta, den skulle graves ned i morra så det
måtte skje nå,
Jeg lastet en 1926 HD 1200 med Steib sidevogn inn i og opp på skibøyler på taket av min Fiat 600 og
visste at min interesse for Hot Rods i Norge var død |
| Noen av de andre i NOR-WAY Custom dro også ut i andre retninger. Lightning startet det som blei
NFSOK og klarte å få til etsystem der ommbygde biler
kunne bli godkjent i Norge. Kalle startet "One Percenters Norway" og Ola Hegseth dro igang "Early Ford
V8 Club". Dette og mer er det sikkert andre som kan fortelle om.
Jeg fant ut at originale veteran motorsykler kunne kunne brukes lovlig på veiene og var mer morsomme
å arbeide med, mindre plass tok de også, - plass til mange flere...
Litt seinere, i 1973 dro jeg i gang "Norsk Veteran Motorsykkel Club" |
| Bilen ? - Man blei gift,
liten hybelleiligheti byen og stor leid garasje var uhensiktsmessig, så vi kjøpte hus på landet dog uten garasje for å
å kunne ta var på familie og veteranmotorsykler. Forden blei solgt til Frogn, en som ønsket å lage veteranbil
av den , deretter heller å tjene penger på den. så den blei solgt igjen som delebil sør i Østfold og etter hva
jeg forstår så er ramma nå bærer av en '34 fem vindus kupe i Sverige. |
|
| Send gjerne en mail med kommentar? |
